Aune Baptistmenighet

Menigheten driver sitt arbeid med samlinger for barn og voksne, søndagsskole, "manillaklubb", "tenklubb", kvinnerforening og evangeliske møter. Videre er menigheten engasjert som støttespiller i driften av Gatekirka i Harstad. Menigheten har sine samlinger på Bedehuset som er det eldste frikirkebygg i Nord Norge.

I det etter følgende gis en kort historisk gjennomgang av oppstart og utvikling.

Før dannelsen av Aune baptistmenighet 29.8.1887, var det en aktiv kristen forsamling på Aune, som ved flere anledninger tok opp spørsmålet om tilslutning til Baptistunionen.

I 1856 nådde en stor vekkelse Aune. Flere fiskere som kom fra Lofoten, hadde vært under Ordets innflytelse, og kom hjem til Aune som kristne. Disse var bl.a. Johan Olsen, Andreas Olsen, Mikkel Olsen og Nils Julin.

De sammenkalte sine naboer til møter. Nils Julin, som hadde bygget nytt hus, stilte dette til disposisjon for møtene, og fortsatte selv å bo i gammelhuset.

2. juledag 1856 brøt det ut vekkelse i Kasfjord, og denne spredte seg til Aune og Elgsnes.

1857

De innledningsvis nevnte personer - også kalt Auneguttene - skulle på fiske til Lofoten, men da Risøyrenna var tilfrosset besluttet de å dra Tjeldsundet. Ved ankomst Fauskevåg ble de hindret av dårlig vær, og ble på stedet i cirka tre uker. Tiden utnyttet de til å gå to og to på besøk til folk, for å samtale om Gud. De hadde ikke vanlige møter, men allikevel kom folk i bevegelse. Vekkelse brøt ut og spredte seg til flere kirkesogn.

På våren begynte folk på Aune og Elgsnes å melde seg ut av statskirken. Dette ble allment kjent, og folk kom fra sørbygdene i Trondenes til Aune og Kasfjord, for å forhindre at flere meldte seg ut, og få de utmeldte tilbake til "faderhuset".

De tilreisende gav uttrykk for syner og åpenbaringer som fortalte hvor galt Auneguttene handlet da de forlot kirken. Folk på Aune, Kasfjord og Elgsnes gav imidlertid uttrykk for at de stolte mere på Guds Ord enn på syner og åpenbaringer.

Konsekvensen av dette ble dannelsen av en fri apostolisk kristelig menighet med hovedsete på Aune. Frimenighetens første forstander var Bernt Johansen. Han utvandret senere til Amerika.

Der sluttet han seg til metodistene.

Per Fredriksen fra Kvæfjord ble deretter valgt til frimenighetens andre forstander.

1857

Forsamlingshuset bygges.

Nils Julin gav tomt til nytt forsamlingslokale, og materialer ble hentet fra Malangen med 3 fembøringer. Lokalet ble innviet om høsten, og ble det første frireligiøse forsamlingshus på landsbygda i Nord Norge. I dag er det Det Norske Baptistsamfunns eldste lokale.

1872

Dette året ble de første på Aune døpt, og blant dem var Nils Julin. Predikantbesøk resulterte i dåp. De som så nødvendigheten av dåp lot seg ikke hindre i å få handlingen gjennomført. Rasmus Ediassen var dette året alvorlig syk, og led av blodstyrting. Han fikk beskjed om å holde seg i absolutt ro. Allikevel ønsket han å bli døpt, og satte alt inn på å få dåpshandlingen utført snarest. Det ble derfor tømret en kasse hvor fire mann løftet Rasmus Ediassen i, og dretter senket kassen i vannet. Han ble døpt, og "kom seg" av sykdommen. Ediassen levde i mange år etter denne opplevelsen.

1874

Det ble bygd dåpsbasseng i forsamlingshuset, og 9. juni ble 6 personer døpt.

Aune - et stevnesenter.

Etter at forsamlingshuset på Aune var bygd, ble stedet et evangelisk senter. 2 ganger pr år ble det holdt stevner, med god oppslutning fra de omkringliggende bygdene.

Dette året var så godt som alle frimenighetens medlemmer blitt baptister, og stod tilsluttet Tromsø baptistmenighet

Baptistmenighet prøvd dannet i 1880.

29. august 1880 - nøyaktig 7 år før stiftelsesdagen - ble det forsøkt dannet baptistmenighet på Aune. Det ble holdt menighetsmøte i frimenigheten, hvor spørsmålet ble drøftet. Utfallet ble at en valgte å fortsette som hittil, men to eldste skulle ta seg av menighetens anliggender, holde møter, foreta nattverd, m.m..

1884

For første gang omtales syforeningen i frimenigheten, men den hadde allerede virket i lang tid.

1885

Forsamlingshuset fikk dette året en betydelig utvidelse. Blant finansieringsordningene - for å dekke byggekostnadene - ble det vedtatt at de som rodde fisket skulle sette et garn til inntekt for gjelden.

1886

Igjen reises spørsmålet om dannelse av baptistmenighet. Frimenigheten har fått et sterkt innslag av kvæfjærdinger, og disse ønsket å danne egen menighet i Kvæfjord.

Nyttårsaften fikk frimenigheten brev fra Karl Olsen Tonnås, som ønsket seg nordover. Dette ble tatt som et tegn fra Gud om at tiden var moden for å gjøre frimenigheten om til baptistmenighet.

Ifølge de protokoller som foreligger ser det ikke ut til at det var menighetsmøter før det som er Aune baptistmenighets stiftelsesdag, nemlig 29. august 1887.

Stiftelsen

Om dette sier protokollen:

"Aar 1887, den 29. august, samledes venner fra Aune, Kasfjord og Elgsnes i bedehuset på Aune i anledning af at stifte egen menighed. Br. Sellevold aabnede med oplæsning af Salme 118 og bøn, hvorpå valg af ordfører og sekretær for mødet foretages.

Valgt blev: Ordfører O B Hansson. Sekretær Joh: M. Sellevold. Sangen 20, bønnenes sange, og br. Hansson ledede atter i bøn, og nedbad Guds velsignelse over de vigtige forhandlinger og ting som i dag skulle foretages.

Ordføreren fremsatte derpå som sp.1.

Kan tiden nu ansees at vere inde at stifte en egen og selvstendig menighed inden Trondenæs Prestegjeld? Spørsmaalet besvaredes med at man ansaa tiden at vere kommen som man lenge havde ventet, idet Herren nu havnde sendt en broder iblandt os som kunne indtage plass som forstander, nu at stifte egen mengihet i det man henviste til og fastholdt beslutningen af 7. september 1888 om at Kvædfjord og Aune skulde ordnes hver for sig som selvstendig menighed.

Sp.2.

Hvilket navn skal den vordende menighet bære, og hvor skal dens hovedsøde være? Man enedes om at den skulde kaldes Aune baptistmenighed i Trondenæs da dette navn var ligesom fastknyttet til virksomheden fra det første Gud begyndte sit verk i Nordland.

Sp 3

Skal menigheden bibeholde den trosbekjændelse og grundregler som er antaget av menigheted i Tromsø besvaredes med enstemmig ja

Sp 4

Valg av forstander. Br. Tonnøs foreslages og alle vennerne samlede sig enstemmigt om ham som den vordende menigheds forstander.

Sp 5

Skal man vælge særskild ordfører for menigheten?. Forstanderen valgtes ogsaa som saadan ved menighedens møter enstemmigt.

Sp 6

Skal de samme Diakoner eller Eldste bibeholdes som før er valgt, nemlig brødrene Johan Olsen, Aune, Jørgen Rasmussen, Elgsnes, L O Enebo, Aune og Ole Johansen, Kasfjord. Man enedes om at de samme 4 brødrene fremdeles bliver staaende som menighedens diakoner, likeledes stavfæstedes det før gjorte valg paa kasserer, nemlig Rasmus Henriksen der fremdeles betroes dette hverv. L O Enebo valgtes som menighedens sekretær enst

Sp 7

Skal menigheden anmelde sin tilværelse for øvrigheden som saadan? Enebo spurgte om der var fordele ved at anmelde sig? Hansson oplyste at der var dette idet man fik mere frihed i forskjellige ting overfor statskirken og authoriteterne tok meget hensyn hertil. Han anså det som en pligt og en fordel ogsaa at gjøre dette. Tonnøs betænkeligheder paa grund av at man da underkastede sig dissenterloven i alle punkter. Der paavistes videre at overtrædelse av loven straffedes enten man tilhørte en anerkjend eller ikke anerkjendt menighed.

Beslutning: Menigheteden anmelder sig som konstiutert for vedkommende øvrighed.

Sp 8

Skal menigheden ansåges om fritagelse for at aflægge ed? Man ansaa dette som en stor nødvendighed at fritage for Edsaflæggelse. Hansson oplyste at han havde arbeidet meget for denne sag og det havde ogsaa lykedes for de anerkjendte menigheders vedkommende. Man enedes om at indsende ansøgning til Regjeringen om fritagelse for ed, og blev br. Hansson enst. valgt at udføre dette hverv, hvilket dog først kunde ske efter at menigheden er anmeldt for øvrigheden.

Sp 9

Skal menigheden anmelde sig til medlemskab i "De norske baptisters Union?". Hansson hadde til en hver tid veret for sammenslutning, og vaart samfund i Norge havde lidt under mangel herpaa. Dete ligger en magt og styrke i enig

Ë samvirken og fremtiden vil vise deri ligger stor vælsignelse, ville varmt anbefale samme. Det gjorde ogsaa et godt indtrykk paa andre at se dette besluttedes at søge optagelse af menigheden som medlem av Unionen.

Sp 10

Spørgsmaalet om menigheden skal slutte sig til Tromsø distrikts og missionsforrening besvaredes med enstemmigt ja.

Sp 11

Br. Hansson fremsatte spørgsmaalet om den af br. Nils Julin kjøbte tom ikke burde fæstes til menighedens lovlige eiendom til sikkerhed for fremtiden, vilde anbefale dette da det er mere betrygende i tilfælde uforudsedde forandringer. Naar dette var sket vilde han overdrage kjøbekontragten til menigheden. Beslutning:

Man enedes om at faa skyldsætningsforretning foretaget snarest muligt. Br. Hansson spurgte om menigheten ønskede at han skulde anskaffe menighedsprotokoll, opplyste hvordan denne skulde være og hvor ofte den skulde innsendes til øvrigheden. Man enedes om at br. Hansson skulde anskaffe en saadan protokoll og sørge den authorisered og tilsendt menigheden.

Sangen 170, bønnesanger, hvorefter Ordføreren oplæste nogle av Pauli ord til Timoteus, om en forstanders egenskaber og pligter, ligesom menighedens tjenere at være ustraffelige for Gud, og have godt vitnesbyrd af dem som ere udenfor, ligesom Pauli brev til Titus , samme tjeneres pligter.

Forstanderen, broder Tonnæs, blev derpaa ved haandspaaleggelse og bøn afskildt til sit vigtige kald idet br. Hansson i en inderlig bøn nedbad Herrens velsignelse over han og styrke fra Gud i dette vigtige og herlige arbeide, og at baade han og menigheden maate faa naade af Gud at bære hverandre byrder og glæder.

Forstanderen fik som erindring af stunden Davids 46 Salme og menigheden Davids 23 Salme. Br. Hansson takkede for den tid han havde faaet naade at gaa ind og ud iblandt disse venner, den tillit han havde faaet af alle havde stemt hans hjerte i tak til Gud og til dem, og var forvisset om at det baand som Gud i aanden havde knyttet fremdeles vilde vedligeholdes. Hansson foreslog at sende et tillegram til menigheden i Tromsø, hvilket bifaldtes. Br. Hansson vilde erindre menigheden om Missionssagen, man maate ikke tænke at man naar en menighed stiftedes man da skulde ei bordt fra feldtet udenfor, dette ligger aabent for oss og i den mon vi kan benytte os af denne anledning at predike Christus vil vælsignelsen tilflyde oss selv. Men for at dette kan ske maa der støttes med midler, vilde derfor oppmundtre menigheten til at gjøre hvad den kunde fremdeles.

Guds vælsignelse i forhold til vaart arbeide.

Da en ung br fra Andøen havde aflagt bekjendelse besluttedes at han blir døpt umiddelbart efter dette møde, hvilket ogsaa skedde.

Da de 3 Eldste eller diakoner som var valgt forrige aar ikke før var afskildt med haandspaaleggelse og bøn, blev dette nu gjort idet brødrene L O Enebo, Jørgen Rasmussen og Ole Johansen ble af menigheden under bøn og haandspåleggelse indsatt til sin gjerning. Mødet derpaa havet formiddag for at samles igjen kl 4 til et udsalg for missionen og kl 6 til oppbyggelse og brødsbrytelse, efter hvilke forhandlinger protokollen ble oplæst og vedtaget.

OB Hansson                          Joh M Sellevold

sign                                    sign-

Ved stiftelsen var det 37 medlemmer. Den tilsatte predikanten Karl Olsen Tonnes, fikk fin inngang i menigheten, men det ble en tung tid for menigheten, rent økonomisk. Det var delvis problematisk å lønne forstanderen.

Den første forstanderen.

Karl Olsen Tonnæs ble født på Helgeland 11.9.1857. Han gjennomgikk lærerseminaret i Tromsø, og arbeidet en tid som lærer. Det var under sitt opphold i Kvæfjord at han ble omvendt, og 12. 9. 1882 ble han døpt.

Han var den første forstanderen i Langesund, og her ble han i 1885 fengslet fordi han døpte personer som var under 19 år. Etter å ha tjent på Aune og Kvæfjord baptistmenigheter, i perioden 1887 - 92, var han forstander på Sommarøy i 4 år, Fredrikstad og Tistedal i 3 år, og på nytt 1 år på Sommarøy. Fra 1900 - 1903 tjente han Tromsø. Deretter dro han til Amerika. Der døde han to år senere i Artichoke, Minnesota.

Som nevnt ovenfor strevde menighet hardt for å dekke lønnsutgiftene til forstander Tonnæs.

For å greie forpliktelsene ble det blant medlemmene satt igang innsamling. Resultatet ble at 16 personer gav tilsammen kr 189,-.

17. september ble det i menighetsmøtet fremholdt behovet for anskaffelse av orgel. Det var av kassereren allerede samlet inn kr 90,-, og forstanderen fikk i oppgave å anskaffe orgel så snart det lot seg gjøre.

I oktober overtar menigheten et allerede oppstartet søndagsskolearbeid, som var igang før menighetsstiftelsen.

I november 1887 overtar Tonnæs også som forstander for baptistmenigheten i Kvæfjord. Hans virkeopplegg blir etter dette 4 måneder på hver plass, dvs. Aune, Kasfjord og Kvæfjord.

1892

Karl Olsen Tonnæs fratrer som forstander for Aune- og Kvæfjord baptistmenigheter, for å overta samme stilling på Sommarøy. I hans periode ble 25 personer døpt. Etter forstanderens fratredelse kom det en kraftløshet og sløvhet over menigheten. Menigheten bestrebet seg på å øve menighetstukt.

Da avstanden mellom Aune og Kasfjord var relativt stor, oppretthold menighetens medlemmer hver sin virksomhet på disse to steder.

1893

Kasfjordingene bygger eget menighetshus. Innvies 30. september. 4 personer døpt ved innvielsen.

1902/3

Vekkelse over Kasfjord. 32 personer døpes og tas opp som medlemmer i Aune baptistmenighet.

1904

17 personer døpes. Flere kunne blitt døpt, men stor motstand fra luthersk hold hindrer dette. En uviselig og bitter strid oppstår mellom baptister og lutheranere. Debatt foregår i Harstad-avisene, og er med på å kvele en vekkelse. Som resultat av denne striden bygges det et luthersk bedehus i Kasfjord.

Den vekkelse som hadde vært førte til ny giv og aktivitet i baptistmenigheten på Aune, men fra og med 1906 gikk det noe tilbake igjen. Fra cirka 1915 utgjorde Kasfjord den vesentligste delen av Aune baptistmenighet.

Frem mot 1922 var det allikevel virksomhet som resulterte i at folk ble frelst, døpt og tillagt menigheten. For perioden 1920-1932 er en del av protokollutskriftene borte, og følgelig er det sparsomt med informasjon som kan bringes videre.

1931

5. september stiftes en ungdomsforening, og det kommer i gang vekkelse. I en rekke menighetsmøter fram mot juli 1932 er det mange ungdommer som ønsker å bli døpt. Det blir regelmessige predikantbesøk, hvor predikantene virker over lengre perioder.

Som eksempel på hvor nøye menighet var i sine vedtak kan nevnes: "Pastor xx skal bo hos xx, som yter gratis hus. Av menigheten skal broderen ha fri brensel og poteter, og kr 75,- i kontanter pr måned.

Frem mot 1937 var det liten virksomhet, men søndagsskolen hadde en aktiv periode, hvor det var nødvendig med økt lederoppslutning. I tiden frem mot 1942 var det svært vanskelig å få besøk av predikanter - noe sikkert krigen måtte ta en del av skylden for.

1942

Fra september virket Aasa Vikedal i menigheten, og det brøt ut vekkelse, og frafalne kom tilbake. Det resulterte i at det i 1942 var flere som ønsket dåp.

1943

Menigheten søker distriktsstyret om tillatelse til utgraving av kjeller, innredning av mindre sal, samt ny mur, flytting av langvegg, bygging av helt eller delvis lillesal.

1945

29. desember går Kasfjord-medlemmene ut av menigheten for å danne egen menighet i Kasfjord.

1946

Bedehuset Betania skjøtes over på Det Norske Baptistsamfunn. I menighetsmøtet hvor dette ble besluttet, ble det samtidig fattet vedtak om å grave ut jorda under dåpsbassenget. Rommet skulle nyttes til sal eller restaurant, alt etter hva menigheten hadde midler til.

Virksomheten frem til våre da har vært jevnt god. Ungdomsforeningen holdt oppe sin virksomhet og hadde en periode et eget organ " Seierspalmen", hvor oppbyggelige artikler ble nedskrevet og presentert.

Gradvis har medlemstallet gått ned. Det skyldes nødvendigvis ikke at interessen for de åndelige verdier har avtatt, men mange medlemmer har flyttet fra stedet, gått inn i andre menigheter, og fått være til stor velsignelse og hjelp i disse. Det er ikke få medlemmer som er "opplært" på Aune, for så å bli "importert" av andre menigheter.

I dag er det en relativt liten flokk som utgjør Aune baptistmenighet, og som ønsker å være trofast mot menigheten. Selv om det i dag ikke noen stor virksomhet, så er den i alle fall lagt opp etter de forutsetninger menigheten har.

Virksomheten på Aune kom i gang som et resultat av Aune-guttenes forkynnelse, og dette fikk enorme ringvirkninger. På mange måter er vår tid annerledes enn da, men Guds ord er fortsatt det samme.

”Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler, i det dere døper dem......." gjelder fortsatt.

Menighetens ønske er at folk på stedet skal ta del i dette fantastiske tilbudet fra vår Herre; at vi får ta imot Han i våre liv. Det er vår lille menighets store oppgave å fortelle dette

Det øvrige arbeidet:

Mange vil nok savne omtale av det øvrige arbeidet i menigheten, i denne historikken. Alt er basert på protokoller fra stiftelsen, samt en del andre kilder om baptistenes historie. Det har ikke vært mulig å få tak i tilstrekkelig informasjon om virkegrenene, og følgelig er det hovedsakelig selve menigheten som er omtalt. Virkegrenene er en selvsagt del av menigheten.

Konklusjon

Dette er kun spredte glimt inn i det som har foregått de 100 år menigheten har eksistert og virket på stedet. Det er umulig på få sider å gi et fullgodt bilde av det som har skjedd. Allikevel kan en klar konklusjon trekkes: Menigheten har tatt sin oppgave alvorlig. Den har selv sett det når virksomheten ikke har vært helt bra.

Dette har den gjennom god kontakt med Gud prøvd å rette opp, og den har hatt et klart ønske om å vinne mennesker for Gud.

Det har vært lagt stor vekt på at medlemmene skulle skikke seg ordentlig i samfunnet, og der hvor det har vært nødvendig har medlemmene blitt kalt inn til samtale i menigheten, da et medlem i menigheten ikke kunne ha noe uoppgjort, verken med medlemmer eller andre på stedet.

Menigheten har en historie den kan være stolt av. Virksomheten har hatt store ringvirkninger, som har ført til nye menighetsdannelser. Allikevel må ikke vi - dagens medlemmer - sole oss i en glans av en fin fortid. Vi skal i første rekke ha blikket vendt fremover, mot de oppgaver vår Herre ønsker at vi skal utføre. Denne oppgaven kan utføres, samtidig som vi kan ha Salme 118, vers 6 i vår erindring: Når Herren er med meg, frykter jeg ikke. Hva kan da mennesker gjøre meg."

Pastorer utgått fra menigheten:

Ragnvald Aune, Jarl Aune og Aase Johanne Hagen ( f. Olsen)

Aktiviteter

Aune Baptistmenighet har en sentral plass i bygdas liv og virke, til tross for at den ikke er av de største forsamlinger. Aktivitetene inneholder tilbud som spenner fra de yngste til de eldste. I generasjoner har bedehuset Betania vært et samlingspunkt for bygdefolket. Det var her man møttes til julefester, 17. mai fester og andre typer markeringer. Det var rom for livsutfoldelse, og en romslighet til å inkludere alle sider av livet. Hvem husker vel ikke konkurranser for store og små, både innendørs og utendørs når været tillot det. Enkelte 17. mai feiringer ble det sogar spilt små revyer, med bygdefolkets gjøren og laden som tema.

Etter at nye Aune skole ble tatt i bruk, var det naturlig at noen funksjoner ble ivaretatt der, av rent praktiske grunner. Det er også grunn til å nevne at kvinnene alltid har spilt en sentral rolle i menighetens liv. De har tatt oppgaver jevnt med mennene, naturlig nok, som det var ellers i bygda. På mange måter kan man si at menighetens liv har gått hånd i hånd med bygdas liv, at den har vært en slags livsnerve som har skapt holdninger, sluppet mennesker til, og ikke minst gitt tro på at det lille den enkelte bidrar med, er av stor betydning.

Om ikke ressursene har vært de største, har alltid kreativiteten blomstret. Som et eksempel kan nevnes at i mangel av korps i 17. maitoget, har man latt en mann sitte med trekkspill på en henger forrest i toget. Andre ganger har man trillet vogn med innspilt musikk, og entusiasmen har vært upåklagelig.

Søndagsskole

Søndagsskolen har vært drevet siden oppstarten av menigheten. Søndagsskolen ”Glimt” har vært drevet sammenhengende fra 1932 og til dags dato, og før dette med noen opphold. Her samles bygdas barn til sang, bibelfortellinger, tegning, juleforberedelser og sammenkomster i forbindelse med høytider o.l. Søndagsskolen arrangerer turer, og er godt kjent med friluftsliv. Tre ganger per år arrangeres en dagstur i det fri, på sensommeren, på vinteren og på forsommeren til avlutning for semesteret. På disse turene er foreldrene med, og må stille på konkurranser og moro av ymse slag. Man kan trygt si at søndagsskolen drives av ildsjeler, som har holdt på år etter år. For tiden er May Angelsen og Hulda Olsen ledere, sistnevnte litt av en veteran i faget. I tider med store verdidebatter, vil vi påstå at søndagsskolen har stått for mye av verdiformidlingen til flere generasjoner barn og unge i bygda, noe man kan være glad og stolt over.

Juniorforening

Junioren samler barn i alderen 10 til 13 år. Disse samles annenhver fredag, til aktiviteter som hobbyarbeid, samvær og turer når anledningen byr seg. Frammøtet ligger på et snitt på 10.

Manilaforening

Manilaforeningen samles annen hver tirsdag hjemme hos Hulda Olsen. Foreningen ble startet etter at lederen hadde vært i Manilla og gjort en innsats i stiftelsen Mama Children Center, arbeid for de fattigste på søppelfjellet. På det meste er det 15 barn som samles, og de samler inn penger til dette prosjektet, samt at barna bevisstgjøres på det ansvar vi har for mennesker i fattigere deler av verden. Foreningen arrangerer årlig en basar, og har arrangert turmarsj i bygda.

Ungdomsklubb

Ungdomsklubben samler unge fra 13 år og oppover. Disse samles på onsdager, og har ett oppmøte på 8 i snitt. Her kan man spille biljard, dart, lage ting som silkemaling, plastmaling perlevev og lignende. Andre spill finnes også, og det er åpen kiosk under samlingene. Andakt hører også med. Fra tid til annen tar lederne med seg gjengen og drar og spiller bowling, eller arrangerer en filmkveld med tilhørende pizza eller annen populær mat. Ungdomsklubben er en forholdsvis ny skapning i bygda, og ble startet opp på begynnelsen av nittitallet.

Kvinneforening

Denne er nok den eldste av aktivitetene. Kvinneforeningen var i funksjon før menigheten ble stiftet. Kvinnene samles annen hver uke, og er nok for en bærebjelke å regne i menighetens historie. Kvinnene har vært pådriver til prosjekter av ulike slag, både arrangementer og rent økonomisk. Man samles til sosialt samvær, god mat, sang, samtale, loddsalg, opplesning og andakt. I en liten bygd med få treffesteder ellers, har nok kvinneforeningen hatt en sterk funksjon. Kvinneforeningen arrangerer lørdagskafeer og basarer, noe som er godt besøkt og som bygdefolket støtter godt opp om. Fokus i foreningen er å se ut over seg selv, og er preget av et medmenneskelig engasjement, både sosialt og økonomisk.

Sosialt engasjement

Menigheten støtter gjennom de ulike virkegrenene prosjekter i fattige strøk av verden, og fokus i forkynnelse og virksomhet er at menigheten er til for det nærmiljøet som bygda er, såvel som hjepearbeid i fjernere strøk.